Bokmålsordboka
forøkelse
substantiv hankjønn
forøkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forøkelse | forøkelsen | forøkelser | forøkelsene |
en forøkning | forøkningen | forøkninger | forøkningene | |
hunkjønn | ei/en forøkning | forøkninga |
Betydning og bruk
- det å forøke eller forøkes;jamfør familieforøkelse
- det som noe økes med
Eksempel
- en 10 % forøkelse av budsjettet