Bokmålsordboka
forveksle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forveksle | forveksler | forveksla | har forveksla | forveksl!forveksle! |
| forvekslet | har forvekslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forveksla + substantiv | forveksla + substantiv | den/det forveksla + substantiv | forveksla + substantiv | forvekslende |
| forvekslet + substantiv | forvekslet + substantiv | den/det forvekslede + substantiv | forvekslede + substantiv | |
| den/det forvekslete + substantiv | forvekslete + substantiv | |||