Artikkelside

Bokmålsordboka

fortone

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å fortone	fortoner	fortona	har fortona	forton!
		fortonet	har fortonet
		fortonet	har fortonet
		fortonte	har fortont

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
fortona + substantiv	fortona + substantiv	den/det fortona + substantiv	fortona + substantiv	fortonende
fortonet + substantiv	fortonet + substantiv	den/det fortonede + substantiv	fortonede + substantiv
fortonet + substantiv	fortonet + substantiv	den/det fortonete + substantiv	fortonete + substantiv
fortont + substantiv	fortont + substantiv	den/det fortonte + substantiv	fortonte + substantiv

Opphav

fra nederlandsk ‘vise fram’; av for- ( og tone (

Faste uttrykk

fortone seg
virke som;
synes;
arte seg
det fortoner seg merkelig;
det fortonet seg som en drøm