Bokmålsordboka
fortjene
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortjene | fortjener | fortjente | har fortjent | fortjen! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortjent + substantiv | fortjent + substantiv | den/det fortjente + substantiv | fortjente + substantiv | fortjenende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
være verdig;
være berettiget til
Eksempel
- gjøre seg fortjent til;
- fortjene ros;
- hun fortjener en bedre skjebne;
- boka fortjener å bli lest;
- dette hadde han ikke fortjent!
- seieren var fortjent
Faste uttrykk
- lønn som fortjentstraff eller lignende som en fortjener