Bokmålsordboka
forsøte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forsøte | forsøter | forsøta | har forsøta | forsøt! |
forsøtet | har forsøtet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forsøta + substantiv | forsøta + substantiv | den/det forsøta + substantiv | forsøta + substantiv | forsøtende |
forsøtet + substantiv | forsøtet + substantiv | den/det forsøtede + substantiv | forsøtede + substantiv | |
den/det forsøtete + substantiv | forsøtete + substantiv |