Artikkelside

Bokmålsordboka

forsørge

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forsørgeforsørgerforsørgahar forsørgaforsørg!
forsørgdehar forsørgd
forsørgethar forsørget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forsørga + substantivforsørga + substantivden/det forsørga + substantivforsørga + substantivforsørgende
forsørgd + substantivforsørgd + substantivden/det forsørgde + substantivforsørgde + substantiv
forsørget + substantivforsørget + substantivden/det forsørgede + substantivforsørgede + substantiv
den/det forsørgete + substantivforsørgete + substantiv

Opphav

fra tysk, av for- (2; beslektet med forsorg

Betydning og bruk

forsyne med det en trenger for å leve;
sørge for, underholde (1)
Eksempel
  • forsørge familien sin;
  • forsørge seg selv

Faste uttrykk

  • forsørge meg!
    brukt for å uttrykke overraskelse
    • dette er forsørge meg det verste jeg har hørt!