Artikkelside

Bokmålsordboka

adept

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en adept	adepten	adepter	adeptene

Uttale

adepˊt

Opphav

av latin adeptus ‘som har oppnådd’

Betydning og bruk

person som er innvidd i en hemmelig orden (5) eller sjelden vitenskap
i middelalderen: alkymist
allviter, selvoppnevnt ekspert
elev, læregutt
Eksempel
- mentor og adept møtes ofte