Bokmålsordboka
forsterke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsterke | forsterker | forsterka | har forsterka | forsterk! |
| forsterket | har forsterket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsterka + substantiv | forsterka + substantiv | den/det forsterka + substantiv | forsterka + substantiv | forsterkende |
| forsterket + substantiv | forsterket + substantiv | den/det forsterkede + substantiv | forsterkede + substantiv | |
| den/det forsterkete + substantiv | forsterkete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
- gjøre sterkere, stive av;
Eksempel
- forsterke en bærebjelke;
- forsterke festet
- øke virkningen, antallet av;
Eksempel
- forsterke lyden;
- forsterke inntrykket;
- forsterke trykket;
- gruppa ble forsterket med to nye medlemmer