Bokmålsordboka
fornedre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fornedre | fornedrer | fornedra | har fornedra | fornedr!fornedre! |
| fornedret | har fornedret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fornedra + substantiv | fornedra + substantiv | den/det fornedra + substantiv | fornedra + substantiv | fornedrende |
| fornedret + substantiv | fornedret + substantiv | den/det fornedrede + substantiv | fornedrede + substantiv | |
| den/det fornedrete + substantiv | fornedrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘gjøre lavere’; etterleddet beslektet med nedBetydning og bruk
bringe skam over;
Eksempel
- fornedre seg til å gjøre;
- fornedre seg selv;
- bli hånet og fornedret
- brukt som adjektiv:
- fornedrende omstendigheter;
- en fornedrende behandling