Bokmålsordboka
forlyde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forlyde | forlyder | forlød | har forlydt | forlyd! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forlydt + substantiv | forlydt + substantiv | den/det forlydte + substantiv | forlydte + substantiv | forlydende |
Opphav
fra lavtysk, eller tysk ‘bli kjent’; av for- (2Betydning og bruk
bli sagt, fortelles
Eksempel
- det forlyder at du skal flytte
Faste uttrykk
- la seg forlyde med