Bokmålsordboka
forlokke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlokke | forlokker | forlokka | har forlokka | forlokk! |
| forlokket | har forlokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forlokka + substantiv | forlokka + substantiv | den/det forlokka + substantiv | forlokka + substantiv | forlokkende |
| forlokket + substantiv | forlokket + substantiv | den/det forlokkede + substantiv | forlokkede + substantiv | |
| den/det forlokkete + substantiv | forlokkete + substantiv | |||