Bokmålsordboka
forlegenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forlegenhet | forlegenheten | forlegenheter | forlegenhetene |
| hunkjønn | ei/en forlegenhet | forlegenheta | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forlegenhet | forlegenheten | forlegenheter | forlegenhetene |
| hunkjønn | ei/en forlegenhet | forlegenheta | ||