Bokmålsordboka
forkjetre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkjetre | forkjetrer | forkjetra | har forkjetra | forkjetr!forkjetre! |
| forkjetret | har forkjetret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkjetra + substantiv | forkjetra + substantiv | den/det forkjetra + substantiv | forkjetra + substantiv | forkjetrende |
| forkjetret + substantiv | forkjetret + substantiv | den/det forkjetrede + substantiv | forkjetrede + substantiv | |
| den/det forkjetrete + substantiv | forkjetrete + substantiv | |||