Bokmålsordboka
forhaste
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forhaste | forhaster | forhasta | har forhasta | forhast! |
forhastet | har forhastet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forhasta + substantiv | forhasta + substantiv | den/det forhasta + substantiv | forhasta + substantiv | forhastende |
forhastet + substantiv | forhastet + substantiv | den/det forhastede + substantiv | forhastede + substantiv | |
den/det forhastete + substantiv | forhastete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Faste uttrykk
- forhaste segvære for snar eller brå;
skynde seg for mye- ikke forhast deg!