Bokmålsordboka
forgjelde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgjelde | forgjelder | forgjelda | har forgjelda | forgjeld! |
| forgjeldet | har forgjeldet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forgjelda + substantiv | forgjelda + substantiv | den/det forgjelda + substantiv | forgjelda + substantiv | forgjeldende |
| forgjeldet + substantiv | forgjeldet + substantiv | den/det forgjeldede + substantiv | forgjeldede + substantiv | |
| den/det forgjeldete + substantiv | forgjeldete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
sette i gjeld
Eksempel
- forgjelde seg;
- forgjelde bedriften