Bokmålsordboka
forfordele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfordele | forfordeler | forfordelte | har forfordelt | forfordel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forfordelt + substantiv | forfordelt + substantiv | den/det forfordelte + substantiv | forfordelte + substantiv | forfordelende |
Opphav
fra lavtysk; jamfør fordeleBetydning og bruk
- gi en mindre enn en har rett på ved fordeling
Eksempel
- bli forfordelt;
- kjenne seg forfordelt
- gi en mer enn det en har krav på;
Eksempel
- makthaverne kritiseres for å forfordele sine egne