Bokmålsordboka
forfall 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forfall | forfallet | forfall | forfallaforfallene |
Opphav
fra tysk; av forfalleBetydning og bruk
- det å forfalle (1);
Eksempel
- gården er i forfall;
- moralsk forfall
Eksempel
- betale ved forfall