Bokmålsordboka
forblø
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forblø | forblør | forblødde | har forblødd | forblø! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forblødd + substantiv | forblødd + substantiv | den/det forblødde + substantiv | forblødde + substantiv | forbløende |
Opphav
fra lavtysk ‘blø for mye’; av for- (2Betydning og bruk
- blø i hjel
Eksempel
- jeg tror hun forblør
- i overført betydning: tappes for krefter
Eksempel
- partiet forblør