Bokmålsordboka
fiksere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fiksere | fikserer | fikserte | har fiksert | fikser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fiksert + substantiv | fiksert + substantiv | den/det fikserte + substantiv | fikserte + substantiv | fikserende |
Opphav
fra latin ‘feste’Betydning og bruk
- gi fast og varig form som ikke endrer seg over tid eller ved ytre påvirkning
Eksempel
- pudderet fikserer kremen;
- fiksere cellecev for senere mikroskopiske undersøkelser
- behandle fotografisk film kjemisk slik at den tåler lys
- behandle overflaten til et maleri eller lignende med fiksativ;feste med fiksativ
- slå fast;
Eksempel
- fiksere en pris
Eksempel
- være fiksert på en detalj;
- hun fikserte blikket på ham