Bokmålsordboka
fall 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et fall | fallet | fall | fallafallene |
Opphav
norrønt fall; jamfør falle (2Betydning og bruk
- det å falle (2, 1)
Eksempel
- et stygt fall;
- fall fra hesteryggen
- det å bli styrtet eller avsatt;det å bli erobret;det å dø eller bli drept
Eksempel
- Warszawas fall;
- Napoleons fall;
- regjeringens fall
- det å synde;jamfør syndefall
Eksempel
- fall og oppreisning
- slaktet eller felt dyr
- som etterledd i ord som
- nautfall
- forskjell i høyde nedover;
Eksempel
- naturlig fall;
- et fall på fem meter;
- et fall på 1 : 20
- tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
- grunne som det bryter hardt på
Eksempel
- fluer og fall
Eksempel
- i så fall;
- i motsatt fall;
- i beste fall er jeg hjemme før lunsj
Faste uttrykk
- i hvert falli alle tilfeller
- min feil er det i hvert fall ikke
- knall og falldundrende nederlag;
fiasko- det endte med knall og fall
- stå for fallmåtte falle;
måtte opphøre