Bokmålsordboka
tannløshet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tannløshet | tannløsheten | tannløsheter | tannløshetene |
| hunkjønn | ei/en tannløshet | tannløsheta | ||
Betydning og bruk
- det å ikke ha tenner
Eksempel
- det er høyere tannløshet blant eldre
- i overført betydning: det å mangle brodd, være tannløs (2)
Eksempel
- demonstrere feighet og tannløshet