Bokmålsordboka
takfall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et takfall | takfallet | takfall | takfallatakfallene |
Betydning og bruk
- jevnt fall (2, 5) ned til begge sider fra midten av veibane
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et takfall | takfallet | takfall | takfallatakfallene |