Bokmålsordboka
takhelling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en takhelling | takhellingen | takhellinger | takhellingene |
| hunkjønn | ei/en takhelling | takhellinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en takhelling | takhellingen | takhellinger | takhellingene |
| hunkjønn | ei/en takhelling | takhellinga | ||