Bokmålsordboka
ensformighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ensformighet | ensformigheten | ensformigheter | ensformighetene |
| hunkjønn | ei/en ensformighet | ensformigheta | ||
Betydning og bruk
det å være ensformig
Eksempel
- bryte ensformigheten