Bokmålsordboka
skarpkantet, skarpkanta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skarpkanta | skarpkanta | skarpkanta | skarpkanta |
| skarpkantet | skarpkantet | skarpkantede | skarpkantede |
| skarpkantete | skarpkantete | ||
Betydning og bruk
- med én eller flere skarpe kanter
- om planke eller bord: som har hel snittflate på alle kant- og sideflater;motsatt vankantet