Bokmålsordboka
enkel
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| enkel | enkelt | enkle | enkle |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| enklere | enklest | enkleste |
Opphav
fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2Betydning og bruk
- som består av én enhet;
Eksempel
- enkel tråd;
- enkle dører
- sammensatt av få deler;lite innfløkt;uten noe ekstra
Eksempel
- et enkelt apparat;
- en enkel melodi;
- enkel kost;
- en enkel, men elegant kjole;
- gjøre det enkelt
- brukt som adverb:
- rommet er enkelt møblert
- som krever lite;
Eksempel
- leve et enkelt liv;
- enkle mennesker;
- med enkle midler;
- ha enkle vaner
- lett å forstå, gjøre eller bruke;
Eksempel
- en enkel oppgave;
- maskinen er enkel å betjene;
- det er enkelt når en kan det;
- gi en enkel forklaring
- brukt som substantiv
- å flytte derfra ville være det enkleste
Faste uttrykk
- enkel konsonantkonsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
enkeltkonsonant;
til forskjell fra dobbelt konsonant - enkelt/enstavelses tonelagintonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
tonem 1;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag - ganske enkeltrett og slett;
rent ut sagt- hun trodde ganske enkelt ikke på det