Bokmålsordboka
ærlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ærlig | ærlig | ærlige | ærlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ærligere | ærligst | ærligste |
Opphav
norrønt ærligr; fra lavtyskBetydning og bruk
- som uttrykker sannheten;
Eksempel
- være ærlig mot noen;
- si en sin ærlige mening;
- for å være helt ærlig synes jeg det gikk ganske dårlig
- brukt som adverb:
- nå trenger jeg at du svarer ærlig;
- jeg skal ærlig innrømme at det var min skyld
- som følger eller gjør det som er rett;
Eksempel
- en ærlig og tro tjener;
- tjene penger på ærlig vis;
- at dere iblant er uenige, er en ærlig sak
- brukt som adverb: ordentlig (3), sannelig
Eksempel
- skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen
Faste uttrykk
- ærlig taltnår sannheten skal sies
- nå synes jeg ærlig talt at du burde skamme deg