Bokmålsordboka
realitetsdrøfte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å realitetsdrøfte | realitetsdrøfter | realitetsdrøfta | har realitetsdrøfta | realitetsdrøft! |
realitetsdrøftet | har realitetsdrøftet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
realitetsdrøfta + substantiv | realitetsdrøfta + substantiv | den/det realitetsdrøfta + substantiv | realitetsdrøfta + substantiv | realitetsdrøftende |
realitetsdrøftet + substantiv | realitetsdrøftet + substantiv | den/det realitetsdrøftede + substantiv | realitetsdrøftede + substantiv | |
den/det realitetsdrøftete + substantiv | realitetsdrøftete + substantiv |
Betydning og bruk
drøfte (og grunngi) ulike syn på viktige sider av en sak;