Bokmålsordboka
realitetsdrøfte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å realitetsdrøfte | realitetsdrøfter | realitetsdrøfta | har realitetsdrøfta | realitetsdrøft! |
| realitetsdrøftet | har realitetsdrøftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| realitetsdrøfta + substantiv | realitetsdrøfta + substantiv | den/det realitetsdrøfta + substantiv | realitetsdrøfta + substantiv | realitetsdrøftende |
| realitetsdrøftet + substantiv | realitetsdrøftet + substantiv | den/det realitetsdrøftede + substantiv | realitetsdrøftede + substantiv | |
| den/det realitetsdrøftete + substantiv | realitetsdrøftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
drøfte (og grunngi) ulike syn på viktige sider av en sak;