Bokmålsordboka
emning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en emning | emningen | emninger | emningene |
| hunkjønn | ei/en emning | emninga | ||
Faste uttrykk
- i emningi ferd med å bli til eller ta form;
i kjømda;
jamfør emne (2, 2)- et opprør som er i emning