Bokmålsordboka
oppriktighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en oppriktighet | oppriktigheten | oppriktigheter | oppriktighetene |
hunkjønn | ei/en oppriktighet | oppriktigheta |