Bokmålsordboka
ormeham
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ormeham | ormehammen | ormehammer | ormehammene |
Betydning og bruk
- skinn som en orm (1) har kastet av seg;jamfør ham (1, 1)
- utseende som en orm;jamfør ham (1, 2)