Bokmålsordboka
kløvkar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kløvkar | kløvkaren | kløvkarer | kløvkarene |
Betydning og bruk
kar (1, 1) som følger et kløvdyr
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kløvkar | kløvkaren | kløvkarer | kløvkarene |