Bokmålsordboka
inntun
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et inntun | inntunet | inntun | inntunainntunene |
Betydning og bruk
på en gård: tun (1) som stuebygninger, stabbur og lignende er gruppert rundt