Bokmålsordboka
dødsdom
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dødsdom | dødsdommen | dødsdommer | dødsdommene |
Betydning og bruk
- dom (1, 1) som går ut på henretting
Eksempel
- rettssaken endte med en dødsdom for den tiltalte;
- å tyste på den kriminelle gjengen vil være å skrive under på sin egen dødsdom
- visshet eller varsel om at en snart skal dø (1)
Eksempel
- beskjeden fra legen var en dødsdom