Bokmålsordboka
ås 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ås | åsen | åser | åsene |
Opphav
norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som II åsBetydning og bruk
avlangt høydedrag (vanligvis under tregrensen)
Eksempel
- lave, bølgende åser;
- sola gikk ned bak åsen