Bokmålsordboka
fremmedkar
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fremmedkar | fremmedkaren | fremmedkarer | fremmedkarene |
Betydning og bruk
fremmed (2) mann;
jamfør kar (1
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fremmedkar | fremmedkaren | fremmedkarer | fremmedkarene |