Bokmålsordboka
fremmedkar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fremmedkar | fremmedkaren | fremmedkarer | fremmedkarene |
Betydning og bruk
fremmed (2) mann;
jamfør kar (1
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fremmedkar | fremmedkaren | fremmedkarer | fremmedkarene |