Bokmålsordboka
druse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å druse | druser | druste | har drust | drus! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| drust + substantiv | drust + substantiv | den/det druste + substantiv | druste + substantiv | drusende |
Betydning og bruk
- kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning;
Eksempel
- druse ballen i mål;
- druse snøballen i veggen
- falle tungt;
Eksempel
- druse i bakken
Eksempel
- politiet var på vei, så jeg druste av gårde;
- hun druste gjennom spillelista