Bokmålsordboka
dumpe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dumpe | dumper | dumpa | har dumpa | dump! |
| dumpet | har dumpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dumpa + substantiv | dumpa + substantiv | den/det dumpa + substantiv | dumpa + substantiv | dumpende |
| dumpet + substantiv | dumpet + substantiv | den/det dumpede + substantiv | dumpede + substantiv | |
| den/det dumpete + substantiv | dumpete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk dump; samme opprinnelse som dumpe (1Betydning og bruk
- selge en vare eller tjeneste i utlandet til lavere pris enn i hjemlandet
- avslutte et forhold, slå opp
Eksempel
- dumpe kjæresten