Bokmålsordboka
forulemping
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forulemping | forulempingen | forulempinger | forulempingene |
hunkjønn | ei/en forulemping | forulempinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forulemping | forulempingen | forulempinger | forulempingene |
hunkjønn | ei/en forulemping | forulempinga |