Bokmålsordboka
being, beding
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beding | bedingen | bedinger | bedingene |
| en being | beingen | beinger | beingene | |
| hunkjønn | ei/en beding | bedinga | bedinger | bedingene |
| ei/en being | beinga | beinger | beingene | |
Betydning og bruk
det å be