Bokmålsordboka
bleking, bleiking 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bleiking | bleikingen | bleikinger | bleikingene |
| en bleking | blekingen | blekinger | blekingene | |
| hunkjønn | ei/en bleiking | bleikinga | bleikinger | bleikingene |
| ei/en bleking | blekinga | blekinger | blekingene | |
Betydning og bruk
det å bleke eller bli bleket
Eksempel
- bleking av tenner