Bokmålsordboka
bleke, bleike 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bleike | bleiker | bleika | har bleika | bleik! |
| bleiket | har bleiket | |||
| bleikte | har bleikt | |||
| å bleke | bleker | bleka | har bleka | blek! |
| bleket | har bleket | |||
| blekte | har blekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bleika + substantiv | bleika + substantiv | den/det bleika + substantiv | bleika + substantiv | bleikende |
| bleiket + substantiv | bleiket + substantiv | den/det bleikede + substantiv | bleikede + substantiv | |
| den/det bleikete + substantiv | bleikete + substantiv | |||
| bleikt + substantiv | bleikt + substantiv | den/det bleikte + substantiv | bleikte + substantiv | |
| bleka + substantiv | bleka + substantiv | den/det bleka + substantiv | bleka + substantiv | blekende |
| bleket + substantiv | bleket + substantiv | den/det blekede + substantiv | blekede + substantiv | |
| den/det blekete + substantiv | blekete + substantiv | |||
| blekt + substantiv | blekt + substantiv | den/det blekte + substantiv | blekte + substantiv | |
Opphav
av blekBetydning og bruk
gjøre hvitere, lysere
Eksempel
- bleke tøy;
- bleke håret