Bokmålsordboka
dimme 4
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dimme | dimmer | dimma | har dimma | dim! |
dimmet | har dimmet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dimma + substantiv | dimma + substantiv | den/det dimma + substantiv | dimma + substantiv | dimmende |
dimmet + substantiv | dimmet + substantiv | den/det dimmede + substantiv | dimmede + substantiv | |
den/det dimmete + substantiv | dimmete + substantiv |
Opphav
kortform av dimittereBetydning og bruk
dimittere (1) eller bli dimittert etter militærtjeneste