Bokmålsordboka
hvitbjørn, kvitbjørn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hvitbjørn | hvitbjørnen | hvitbjørner | hvitbjørnene |
| en kvitbjørn | kvitbjørnen | kvitbjørner | kvitbjørnene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hvitbjørn | hvitbjørnen | hvitbjørner | hvitbjørnene |
| en kvitbjørn | kvitbjørnen | kvitbjørner | kvitbjørnene |