Bokmålsordboka
hvitbjørn, kvitbjørn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en hvitbjørn | hvitbjørnen | hvitbjørner | hvitbjørnene | 
| en kvitbjørn | kvitbjørnen | kvitbjørner | kvitbjørnene | 
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en hvitbjørn | hvitbjørnen | hvitbjørner | hvitbjørnene | 
| en kvitbjørn | kvitbjørnen | kvitbjørner | kvitbjørnene |