Bokmålsordboka
isbjørn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en isbjørn | isbjørnen | isbjørner | isbjørnene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en isbjørn | isbjørnen | isbjørner | isbjørnene |