vekter
substantiv hankjønn
Opphav
fra lavtysk; beslektet med vakt (1Betydning og bruk
- om eldre forhold: offentlig ansatt person som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
- person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap;
Eksempel
- jobbe som vekter