Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

utmattelse

substantiv hankjønn

utmatting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være utmattet eller utslitt;
mangel på fysisk eller psykisk energi
Eksempel
- dø av utmattelse;
- sykdommen førte til utmattelse og smerter;
- segne om av utmattelse;
- kjenne utmattelsen slippe taket
det å få noen til å bli utmattet;
jamfør utmattelseskrig
Eksempel
- sørge for utmattelse av fienden

utmatting 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å svekke eller være svekket på grunn av hard påkjenning;

slitasje, materialtretthet;

jamfør utmatte (2)

Eksempel

bruddet i stanga skyldtes utmatting;
bærebjelken har fått sprekker grunnet utmatting og slitasje

- utmattingsbrudd
- utmattingssprekk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

utmatting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å svekkje eller vere svekt på grunn av hard påkjenning;

mangel på fysisk eller psykisk overskot;

jamfør matte (

Døme

sige saman av utmatting;
brotet i metallstonga kom av utmatting

Fant du ordet du lette etter?