Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

temperamanˊg

fra latin ‘blanding’, etter forestillingen om at sinnstilstanden ble bestemt av blandingsforholdet mellom kroppsvæskene

grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
det å være livlig eller oppfarende
Eksempel
- ha temperament

substantiv inkjekjønn

òg -manˊg

av latin temperamentum ‘blanding (av kroppsvæskene) i rett høve’

grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
karakteristisk måte å vere og reagere på;
lynne (1
Døme
- ha eit roleg temperament
det å vere livleg eller oppfarande;
livleg, intenst kjensleliv
Døme
- ho har jammen temperament!