Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
grunnleggende eller vanligste form noe har
i språkvitenskap: ubøyd form;
ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
Eksempel
- ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Eksempel
- elevene leter etter grunnformene i naturen
i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
gjennomsnittlig fysisk tilstand
Eksempel
- en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur

substantiv hokjønn

opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
i språkvitskap: ubøygd form;
ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
Døme
- ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Døme
- målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
gjennomsnittleg fysisk tilstand
Døme
- eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag