Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

5 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

strekke 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2

Betydning og bruk

  1. skade ved å strekke for langt;
    Eksempel
    • jeg strakk en lårmuskel på treninga
  2. særlig i militæret: irettesette

Faste uttrykk

  • strekke seg
    bli lengre;
    tøye seg
    • tauet strakk seg under påkjenningen
  • strekke til
    være nok;
    være tilstrekkelig
    • pengene strekker ikke til;
    • kreftene strakk ikke til;
    • føle at en ikke har strukket til
  • strekke ut
    1. tøye ut, for eksempel etter trening
    2. om tid: vare lenge
      • valgkampen burde vært strukket lenger ut i tid
Artikkelside

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • strekke beina;
    • strekke laken;
    • han strakte ut armene;
    • hun strekker hånden forsiktig mot katten
  2. Eksempel
    • strekke telefonledninger;
    • strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

  • strekke seg
    1. gjøre seg lang
      • strekke seg for å nå opp;
      • han gjespet og strakte seg
    2. bre seg
      • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
    3. vare (4, 1)
      • møtet strakte seg til bortimot midnatt
    4. være så imøtekommende som mulig
      • vi strakte oss så langt vi kunne
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

strekke 2

strekka

verb

Opphav

av strekkje (2; etter rekke (3

Faste uttrykk

  • strekke til
    vere nok;
    greie seg;
    rekke (3, 4)
    • pengane strekk ikkje til;
    • kreftene strakk ikkje til;
    • dei kjende på seg at dei ikkje hadde strokke til
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

strekkje 1, strekke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • strekkja mellom Eidfjord og Geilo
Artikkelside

Fant du ordet du lette etter?